På vei til en venn er en roman skrevet av Niels Fredrik Dahl. Romanen ble gitt ut i 2002 og har siden vært en stor suksess.
Utdraget fra romanen handler om en gutt som heter Vilgot. Vilgot er en elleve år gammel gutt som bor med sine foreldre. I begynnelsen av utdraget får vi inntrykk av at Vilgot er en ensom foreldreløs gutt. Denne følelsen får man fordi han står ute og ser inn i vinduene til folk. Der inne ser han familier og han sier for seg selv at der han hører hjemme. Men, det er mer komplisert enn som så.
Vilgot bor med sin mor som har en eller annen form for raseriproblem. Han er en liten gutt og han gjentar ofte; moren snakket ikke med sin egentlige stemme, og hun smilte ikke sitt egentlige smil. Faren derimot er en stille type, men de har begge vansker med å omgås mennesker rundt dem.
Første gangen vi får vite at noe er galt er når naboen Steffensen får seg kjæreste. Hun inviterer Vilgot og foreldrene opp til deres egen leilighet for en hyggelig samtale. Selv om moren høflig takker ja, merker man av Vilgots reaksjon at han er redd for noe og han gruer seg. Det er ikke uten grunn.
Hos Steffensen beskriver Vilgot hvordan han har det. Snippen på nylonskjorten stikker i halsen, penbuksa klør og han sitter ytterst på stolen og klamrer seg til glasset. Han merker at morens stemme skjelver, og hun anstrenger seg for å føre samtalen. Faren ser ut som om han har hodepine, og Vilgot legger merke til at han alltid nikker på de forskjellige stedene. Vilgot merker at moren holder på å sprekke og for å slippe later han som om han besvimer, noe som fører til at de drar hjem.
Hjemme igjen for Vilgot en skikkelig overhaling av moren sin. Hun mener at det er hans feil at de ikke kan dra noe sted, mens faren bare slenger døren etter seg. Senere når Vilgot har lagt seg og moren er blitt bedre kommer hun tilbake til sønnen. Det er da hun forteller det. Hun er redd.
Velkommen til bloggen min
Welcome to my blog!
Takk for at du stakk innom: her er dagens dikt.
Skrevet av meg
tirsdag 31. januar 2012
mandag 28. november 2011
never say never (Justin Bieber)
Jeg har valgt å ta for meg never say never av Justin Bieber. Jeg valgte denne sangen fordi det er noen veldig voldsomme meninger rundt sangene hans. Akkurat denne musikkvideoen er en blanding; det er en sang til en film (karate kid), den er fortellende, til filmen altså og artisten(e) fremfører.
Sangen er egentlig ganske fin. Den passer ganske godt også. Den handler om en afroamerikansk familie, en mor og sønn, som må flytte til Kina. Her blir gutten (Jayden Smith) mobbet og slått av en gutt som er flink i karate. Han går i lære hos vaktmesteren i blokka deres (Jackie Chan), som lærer han karate.
Musikkvideoen viser veldig røff trening, hvor Jayden blant annet må løpe langs den kinesiske mur. Sangen sier never say never, aldri gi opp. Stå for det som er rett. Han blir slått ned og da sier sangen ”pick it up”. Her tror jeg de mener ”pick up your dignity, don’t let others step on you”.
Min favorittdel er når han sier ”I never had the strength to take it higher, until I reached the point of no return”. Denne delen viser at du kan nå dine mål. Det er ikke noe her i verden som kan stoppe deg, aller minst deg selv. Her legger jeg ut to linker. Den ene til musikkvideoen og den andre til lyricsene. Jeg oppfordrer alle til å høre på sangen en gang uten fordommer.
onsdag 14. september 2011
Dagens dikt (oversatt fra urdu)
Jorda er en tåre.
En tåre er denne jorda.
jorda er en glad tåre.
Solen er det gråtende øyet.
Jorda var en glad tåre.
Den gleden er nå borte.
Nå er jorden det gråtende øyet.
Og glad er alle stjerner tårer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)